no.speling.org

Dei frie norske ordlistene

– er ei samling av norske ord og informasjon om dei.

Skildring av filformatet ordlista vert lagra i

Ordlista vert lagra i ei tekstfil som er bygd på same måte som brevhovuda i e-post. Postane er skilde med blanke linjer. Kvar post er bygd opp av fleire linjer som består av eit feltnamn, strengen «: » og data for feltet.

Feltene WORD, STATUS og EDITOR må brukes. Vi anbefaler i tillegg å føre opp ROOT, CLASS, CONJUGATION og CONJUGATION-RULE hvis ordklassen er kjent, COMPOSITE-WORD hvis ordet er satt sammen av flere ord, HYPHENATION for ord med spesielle orddelingsposisjoner og SYNONYM.

Feltnamn som vert akseptert

WORD:
Det ord eller uttrykk som denne posten omhandlar. Til dømes«ordbøker».
STATUS:
Rett staving (+), feil staving (-) eller uklart (?).
CLASS:
Kva ordklasse ordet har. Les i Wikipedia om ordklassane.

Ordklassane er:

(Skråstreken anger at vala utelukkar kvarandre, medan komma anger at dei er alternativar.)

ordklasse (CLASS) bøyingsform (CONJUGATION)
substantiv entall/flertall, bestemt/ubestemt, genitiv
egennavn genitiv
verb infinitiv/presens/preteritum/perfektum partisipp/imperativ/passiv
adjektiv entall/flertall, positiv/komparativ/superlativ, n/f/m (1)
adverb (bøyest ikkje)
pronomen akkusativ (2)
determinativ (bøyest ikkje)
preposisjon (bøyest ikkje)
konjunksjon (bøyest ikkje)
subjunksjon (bøyest ikkje)
interjeksjon (bøyest ikkje)

1: n = intetkjønnsord, f = hunnkjønnsord og m = hannkjønnsord
2: Dette gjeld på bokmål berre orda meg, deg, ham, henne, oss og dem, som er akkusativ. For nominativ (f.eks: du, hun eller hverandre) trengst inga oppføring.

CONJUGATION:
Bøying. Avhengig av ordklassen. Sjå tabellen over.
Døme: CONJUGATION: bestemt, flertall
CONJUGATION-RULE:
Regel for bøyinga av ordet. Formatet er anten «som <mønsterord>» eller «<regelsamling>: <regel-id>». Det er angeve ein regelsamling for bokmål, «språkrådet/nb», og ein for nynorsk, «språkrådet/nn».

Regelsamling for bokmål (språkrådet/nb)

Kilde: Bokmålsordboka

Substantiv

  ubestemt, entall bestemt, entall ubestemt, flertall bestemt, flertall
f1 bru brua bruer bruene
  pumpe pumpa pumper pumpene
m1 stol stolen stoler stolene
  bakke bakken bakker bakkene
m2 lærer læreren lærere lærerne
m3 bever beveren bevere el. bevrer beverne el. bevrene
n1 slott slottet slott slotta el. slottene
n2 eple eplet epler epla el. eplene
n3 kontor kontoret kontor el. kontorer kontora el. kontorene
n4 salt saltet salter salta el. saltene

Adjektiv

  hankjønn hunkjønn intetkjønn flertall
a1 god god godt gode
a2 norsk norsk norsk norske
a3 ekte ekte ekte ekte
a4 oppskjørtet oppskjørtet oppskjørtet oppskjørtede el. oppskjørtete
a5 makaber makaber makabert makabre
  lunken lunken lunkent lunkne

Verb

  infinitiv presens preteritum perfektum partisipp
v1 kaste kaster kasta el. kastet kasta el. kastet
v2 lyse lyser lyste lyst
v3 leve lever levde levd
v4 når nådde nådd
  bie bier bidde bidd

Legg merke til at vi ikkje reknar egennavn som substantiv.

Regelsamling for nynorsk (språkrådet/nn)

Kilde: Nynorskordboka

ROOT:
Grunnforma av ordet. For «ordbøker» vil det til dømes vere «ordbok». For utsagnsord er det namnemåten.
HYPHENATION:
Orddeling. Set inn likskapsteikn (=), der ordet kan delast og utropsteikn (!) der ordet ikkje kan delast. Merk at det ikkje er nødvendig å setje markeringar der ein er i tvil. For «ordbøker» kan det til dømes vere «ord=b!ø=ker».
COMPOSITE-WORD:
Samansettinga av ordet, viss det er eit samansett ord. For «ordbøker» kan det til dømes vere «ord=bøker». Merk at vi brukar = til å markere samansettingspunktet, på den måten kan vi sjå kor «cha-cha-cha=partnar» er samansett. Sidan orddeling og ordsamansetjing er to ulike felt er det ingen grunn til å gjera skilnad på deleteiknet.
SYNONYM:
Synonym. For «bil» kan det til dømes stå «automobil», «køyretøy» eller «motorvogn». Fleire val kan stå på ei rekkje om du skiljer dei med komma. Orda går inn i ei synonymordliste. Ordene skal kun ha stor forbokstav hvis de er egennavn.
ANTONYM:
Antonym. For «oppe» kan det til dømes stå «nede».
PRONUNCIATION:
Uttale.
CORRECTION:
Retting. Viss ordet er stava feil kan dette feltet brukast til ei gjetting på kva som meinast.
AUTHORITY:
Ei autoritativ kjelde, der informasjonen i denne post stammar frå. Typisk «Nynorsk ordliste».
SOURCE:
Kjelde (spesielt til dømet).
EXAMPLE:
Døme på bruk av ordet. Til dømes «Vi har starta å skrive nokre ordbøker.».
CATEGORY:
Kategorisering/fagområde. Viss feltet er tomt vert ordet rekna som eit vanleg ord. Ellers så kan det stå ei liste med kategoriar. Det kan blandt anna vere: «fysikk», «medisin», «geologi», «biologi», «kjemi» og «matematikk». Ein spesiell kategori er «generell» som betyr at ordet er eit vanleg ord.
COMMENT:
Ein generell kommentar, som ikkje passar inn i nokon av dei andre felta.
DESCRIPTION:
Ein skildring av tydinga av ordet.
TRANSLATION-XX-WORD:
Kommaseparert liste med omsetjingar av ordet til språket «XX». XX er dei offisielle kodane frå ISO 639. Kjende kodar er: da, de, en, fo (færøysk), fr, it, no, sv
TRANSLATION-XX-COMMENT:
Forklaring om bruken av omsetjinga til språket XX. Meir om locale-koder, med lenkjer.
EDITOR:
Namn og e-postadresse til forfattaren av informasjonen i denne posten.
DATE:
Dato for utarbeiding av denne posten.

Skulelinux sine frie norske ordlister vert utarbeidd i samarbeid med SSLUG sitt lokaliseringsarbeide.

Denne sida vert vedlikehaldt av Håvard Korsvoll (korsvoll@skulelinux& #46;no)

Valid HTML 4.01
Transitional