– er ei samling av norske ord og informasjon om dei.
Ordlista vert lagra i ei tekstfil som er bygd på same
måte som brevhovuda i e-post. Postane er skilde med blanke linjer.
Kvar post er bygd opp av fleire linjer som består av eit feltnamn,
strengen «:
» og data for feltet.
Feltene WORD, STATUS og EDITOR må brukes. Vi anbefaler i tillegg å føre opp ROOT, CLASS, CONJUGATION og CONJUGATION-RULE hvis ordklassen er kjent, COMPOSITE-WORD hvis ordet er satt sammen av flere ord, HYPHENATION for ord med spesielle orddelingsposisjoner og SYNONYM.
ordbøker
».+
), feil staving (-
)
eller uklart (?
).(Skråstreken anger at vala utelukkar kvarandre, medan komma anger at dei er alternativar.)
ordklasse (CLASS) | bøyingsform (CONJUGATION) |
substantiv |
entall/flertall, bestemt/ubestemt, genitiv |
egennavn |
genitiv |
verb |
infinitiv/presens/preteritum/perfektum
partisipp/imperativ/passiv |
adjektiv |
entall/flertall,
positiv/komparativ/superlativ, n/f/m (1) |
adverb |
(bøyest ikkje) |
pronomen |
akkusativ (2) |
determinativ |
(bøyest ikkje) |
preposisjon |
(bøyest ikkje) |
konjunksjon |
(bøyest ikkje) |
subjunksjon |
(bøyest ikkje) |
interjeksjon |
(bøyest ikkje) |
1: n = intetkjønnsord, f = hunnkjønnsord og m = hannkjønnsord
2: Dette gjeld på bokmål berre orda meg, deg, ham, henne, oss og dem,
som er akkusativ. For nominativ (f.eks: du, hun eller hverandre) trengst inga oppføring.
CONJUGATION: bestemt,
flertall
som <mønsterord>
» eller
«<regelsamling>: <regel-id>
».
Det er angeve ein regelsamling for
bokmål, «språkrådet/nb», og ein for
nynorsk, «språkrådet/nn».
Kilde: Bokmålsordboka
ubestemt, entall | bestemt, entall | ubestemt, flertall | bestemt, flertall | |
f1 | bru | brua | bruer | bruene |
pumpe | pumpa | pumper | pumpene | |
m1 | stol | stolen | stoler | stolene |
bakke | bakken | bakker | bakkene | |
m2 | lærer | læreren | lærere | lærerne |
m3 | bever | beveren | bevere el. bevrer | beverne el. bevrene |
n1 | slott | slottet | slott | slotta el. slottene |
n2 | eple | eplet | epler | epla el. eplene |
n3 | kontor | kontoret | kontor el. kontorer | kontora el. kontorene |
n4 | salt | saltet | salter | salta el. saltene |
hankjønn | hunkjønn | intetkjønn | flertall | |
a1 | god | god | godt | gode |
a2 | norsk | norsk | norsk | norske |
a3 | ekte | ekte | ekte | ekte |
a4 | oppskjørtet | oppskjørtet | oppskjørtet | oppskjørtede el. oppskjørtete |
a5 | makaber | makaber | makabert | makabre |
lunken | lunken | lunkent | lunkne |
infinitiv | presens | preteritum | perfektum partisipp | |
v1 | kaste | kaster | kasta el. kastet | kasta el. kastet |
v2 | lyse | lyser | lyste | lyst |
v3 | leve | lever | levde | levd |
v4 | nå | når | nådde | nådd |
bie | bier | bidde | bidd |
Legg merke til at vi ikkje reknar egennavn som substantiv.
Kilde: Nynorskordboka
ordbøker
» vil det til
dømes vere «ordbok
». For utsagnsord
er det namnemåten.ordbøker
» kan
det til dømes vere
«ord=b!ø=ker
».ordbøker
» kan det til dømes
vere «ord=bøker
». Merk at vi brukar
=
til å markere samansettingspunktet, på
den måten kan vi sjå
kor «cha-cha-cha=partnar
» er samansett.
Sidan orddeling og ordsamansetjing er to ulike felt er det ingen
grunn til å gjera skilnad på deleteiknet.bil
» kan det til
dømes stå «automobil
»,
«køyretøy
» eller
«motorvogn
». Fleire val kan stå
på ei rekkje om du skiljer dei med komma. Orda går inn i
ei synonymordliste. Ordene skal kun ha stor forbokstav hvis de er
egennavn.oppe
» kan det til
dømes stå «nede
».Nynorsk
ordliste
».Vi har starta å
skrive nokre ordbøker.
».fysikk
»,
«medisin
»,
«geologi
»,
«biologi
»,
«kjemi
» og
«matematikk
». Ein spesiell kategori er
«generell
» som betyr at ordet er eit vanleg
ord.Skulelinux sine frie norske ordlister vert utarbeidd i samarbeid med SSLUG sitt lokaliseringsarbeide.
Denne sida vert vedlikehaldt av Håvard Korsvoll (korsvoll@skulelinux& #46;no)