1
2
3
4
5
6
7
8
9
10
11
12
13
14
15
16
17
18
19
20
21
22
23
24
25
26
27
28
29
30
31
32
33
34
35
36
37
38
39
40
41
42
43
44
45
46
47
48
49
50
51
52
53
54
55
56
57
58
59
60
61
62
63
64
65
66
67
68
69
70
71
72
73
74
75
76
77
78
79
80
81
82
83
84
85
86
87
88
89
90
91
92
93
94
95
96
97
98
99
100
101
102
103
104
105
106
107
108
109
110
111
112
113
114
115
116
117
118
119
120
121
122
123
124
125
126
127
128
129
130
131
132
133
134
135
136
137
138
139
140
141
142
143
144
145
146
147
148
149
150
151
152
153
154
155
156
157
158
159
160
161
162
163
164
165
166
167
168
169
170
171
172
173
174
175
176
177
178
179
180
181
182
183
184
185
186
187
188
189
190
191
192
193
194
195
196
197
198
199
200
201
202
203
204
205
206
207
208
209
210
211
212
213
214
215
216
217
218
219
220
221
222
223
224
225
226
227
228
229
230
231
232
233
234
235
236
237
238
239
240
241
242
243
244
245
246
247
248
249
250
251
252
253
254
255
256
257
258
259
260
261
262
263
264
265
266
267
268
269
270
271
272
273
274
275
276
277
278
279
280
281
282
283
284
285
286
287
288
289
290
291
292
293
294
295
296
297
298
299
300
301
302
303
304
305
306
307
308
309
310
311
312
313
314
315
316
317
318
319
320
321
322
323
324
325
326
327
328
329
330
331
332
333
334
335
336
337
338
339
340
341
342
343
344
345
346
347
348
349
350
351
352
353
354
355
356
357
358
359
360
361
362
363
364
365
366
367
368
369
370
371
372
373
374
375
376
377
378
379
380
381
382
383
384
385
386
387
388
389
390
391
392
393
394
395
396
397
398
399
400
401
402
403
404
405
406
407
408
409
410
411
412
413
414
415
416
417
418
419
420
421
422
423
424
425
426
427
428
429
430
431
432
433
434
435
436
437
438
439
440
441
442
443
444
445
446
447
448
449
450
451
452
453
454
455
456
457
458
459
460
461
462
463
464
465
466
467
468
469
470
471
472
473
474
475
476
477
|
<!DOCTYPE html PUBLIC "-//W3C//DTD HTML 4.01 Transitional//EN">
<html>
<head>
<meta name="generator" content="HTML Tidy for Linux/x86 (vers 1st
March 2004), see www.w3.org">
<meta http-equiv="Content-Type" content="text/html;
charset=iso-8859-1">
<title>no.speling.org – Filformatet for skulelinux sine norske
ordlister</title>
<!--<link rel="STYLESHEET" href="http://www.sslug.dk/style/sslug.css"
type="text/css">-->
<style type="text/css">
.ord { color : blue; }
.boey { color : #881133; }
.tabelloverskrift { font-weight: bold }
</style>
<link rel="stylesheet" href="http://developer.skolelinux.no/skl-ren_css.css" type="text/css">
</head>
<body>
<div class="hbar"></div>
<div class="menu">
<a href="/">Spell-norwegian</a><br>
<a href="dokumentasjon.html">Hvordan bidra</a><br>
<a href="filformat.html">Om filformatet</a>
</div>
<div class="body">
<h1 align="center"><img border="0" src="http://www.speling.org/logo.png"
alt="no.speling.org" width="270" height="71"></h1>
<h2 align="center">Dei frie norske ordlistene</h2>
<p align="center">– er ei samling av norske ord og informasjon om
dei.</p>
<h2><a name="Overskrift">Skildring av filformatet ordlista vert lagra
i</a></h2>
<p>Ordlista vert lagra i ei tekstfil som er bygd på same
måte som brevhovuda i e-post. Postane er skilde med blanke linjer.
Kvar post er bygd opp av fleire linjer som består av eit feltnamn,
strengen «<code>: </code>» og data for feltet.</p>
<p>Feltene WORD, STATUS og EDITOR må brukes. Vi anbefaler i
tillegg å føre opp ROOT, CLASS, CONJUGATION og
CONJUGATION-RULE hvis ordklassen er kjent, COMPOSITE-WORD hvis ordet er
satt sammen av flere ord, HYPHENATION for ord med spesielle
orddelingsposisjoner og SYNONYM.</p>
<h3><a name="feltnamn">Feltnamn som vert akseptert</a></h3>
<dl>
<dt>WORD:</dt>
<dd>Det ord eller uttrykk som denne posten omhandlar. Til
dømes«<code>ordbøker</code>».</dd>
<dt>STATUS:</dt>
<dd>Rett staving (<code>+</code>), feil staving (<code>-</code>)
eller uklart (<code>?</code>).</dd>
<dt>CLASS:</dt>
<dd>Kva ordklasse ordet har.
<a href="http://no.wikipedia.org/wiki/Ordklasse">Les i
Wikipedia om ordklassane</a>.<br>
<h2><a name="ordklassar">Ordklassane er:</a></h2>
<p>(Skråstreken anger at vala utelukkar kvarandre, medan
komma anger at dei er alternativar.)</p>
<table border="1">
<tr>
<td class="ord"><strong>ordklasse (CLASS)</strong></td>
<td class="boey"><strong>bøyingsform
(CONJUGATION)</strong></td>
</tr>
<tr>
<td class="ord"><code>substantiv</code></td>
<td class="boey"><code>entall/flertall, bestemt/ubestemt, genitiv</code></td>
</tr>
<tr>
<td class="ord"><code>egennavn</code></td>
<td class="boey"><code>genitiv</code></td>
<!--<td><code>Skrives med stor bokstav. Eks.: Ole Petter, Linux,
Eiffeltårnet</code></td>-->
</tr>
<tr>
<td class="ord"><code>verb</code></td>
<td class="boey"><code>infinitiv/presens/preteritum/perfektum
partisipp/imperativ/passiv</code></td>
</tr>
<tr>
<td class="ord"><code>adjektiv</code></td>
<td class="boey"><code>entall/flertall,
positiv/komparativ/superlativ, n/f/m (1)</code></td>
</tr>
<tr>
<td class="ord"><code>adverb</code></td>
<td class="ikke"><code>(bøyest ikkje)</code></td>
</tr>
<tr>
<td class="ord"><code>pronomen</code></td>
<td class="boey"><code>akkusativ (2)</code></td>
</tr>
<tr>
<td class="ord"><code>determinativ</code></td>
<td class="ikke"><code>(bøyest ikkje)</code></td>
</tr>
<tr>
<td class="ord"><code>preposisjon</code></td>
<td class="ikke"><code>(bøyest ikkje)</code></td>
</tr>
<tr>
<td class="ord"><code>konjunksjon</code></td>
<td class="ikke"><code>(bøyest ikkje)</code></td>
<!--<td><code>Bindeord. Eks.: og, men, eller, at</code></td>-->
</tr>
<tr>
<td class="ord"><code>subjunksjon</code></td>
<td class="ikke"><code>(bøyest ikkje)</code></td>
</tr>
<tr>
<td class="ord"><code>interjeksjon</code></td>
<td class="ikke"><code>(bøyest ikkje)</code></td>
<!--<td><code>Brukes om utrop. Eks.: Huff, æsj, farvel,
adjø </code></td>-->
</tr>
</table>
<p>1: n = intetkjønnsord, f = hunnkjønnsord og m = hannkjønnsord<br>
2: Dette gjeld på bokmål berre orda <em>meg, deg, ham, henne, oss</em> og <em>dem</em>,
som er akkusativ. For nominativ (f.eks: du, hun eller hverandre) trengst inga oppføring.
<br>
</dd>
<dt>CONJUGATION:</dt>
<dd>Bøying. Avhengig av ordklassen. Sjå tabellen
over.<br> Døme: <code>CONJUGATION: bestemt,
flertall</code><br>
</dd>
<dt>CONJUGATION-RULE:</dt>
<dd>Regel for bøyinga av ordet. Formatet er anten
«<code>som <mønsterord></code>» eller
«<code><regelsamling>: <regel-id></code>».
Det er angeve ein regelsamling for
bokmål, «språkrådet/nb», og ein for
nynorsk, «språkrådet/nn».
<h2><a name="regel_nb">Regelsamling for bokmål
(språkrådet/nb)</a></h2>
<p>Kilde:<a
href="http://www.dokpro.uio.no/bob_forkl.html">
Bokmålsordboka
</a></p>
<h3><a name="substantiv">Substantiv</a></h3>
<table border="1">
<tr>
<td class="tabelloverskrift"> </td>
<td class="tabelloverskrift"> ubestemt, entall </td>
<td class="tabelloverskrift"> bestemt, entall </td>
<td class="tabelloverskrift"> ubestemt, flertall </td>
<td class="tabelloverskrift"> bestemt, flertall</td>
</tr>
<tr>
<td><b>f1</b></td>
<td>bru</td>
<td>brua</td>
<td>bruer</td>
<td>bruene</td>
</tr>
<tr>
<td><b> </b></td>
<td>pumpe</td>
<td>pumpa</td>
<td>pumper</td>
<td>pumpene</td>
</tr>
<tr>
<td><b>m1</b></td>
<td>stol</td>
<td>stolen</td>
<td>stoler</td>
<td>stolene</td>
</tr>
<tr>
<td><b> </b></td>
<td>bakke</td>
<td>bakken</td>
<td>bakker</td>
<td>bakkene</td>
</tr>
<tr>
<td><b>m2</b></td>
<td>lærer</td>
<td>læreren</td>
<td>lærere</td>
<td>lærerne</td>
</tr>
<tr>
<td><b>m3</b></td>
<td>bever</td>
<td>beveren</td>
<td>bevere el. bevrer</td>
<td>beverne el. bevrene</td>
</tr>
<tr>
<td><b>n1</b>
<td>slott</td>
<td>slottet</td>
<td>slott</td>
<td>slotta el. slottene</td>
</tr>
<tr>
<td><b>n2</b></td>
<td>eple</td>
<td>eplet</td>
<td>epler</td>
<td>epla el. eplene</td>
</tr>
<tr>
<td><b>n3</b></td>
<td> kontor</td>
<td>kontoret</td>
<td>kontor el. kontorer</td>
<td>kontora el. kontorene</td>
</tr>
<tr>
<td><b>n4</b></td>
<td>salt</td>
<td>saltet</td>
<td>salter</td>
<td>salta el. saltene</td>
</tr>
</table>
<h3><a name="adjektiv">Adjektiv</a></h3>
<table border="1">
<tr>
<td><b> </b></td>
<td class="tabelloverskrift"> hankjønn </td>
<td class="tabelloverskrift"> hunkjønn </td>
<td class="tabelloverskrift"> intetkjønn </td>
<td class="tabelloverskrift"> flertall</td>
</tr>
<tr>
<td><b>a1</b></td>
<td>god</td>
<td>god</td>
<td>godt</td>
<td>gode</td>
</tr>
<tr>
<td><b>a2</b></td>
<td>norsk</td>
<td>norsk</td>
<td>norsk</td>
<td>norske<br>
</tr>
<tr>
<td><b>a3</b></td>
<td>ekte</td>
<td>ekte</td>
<td>ekte</td>
<td>ekte</td>
</tr>
<tr>
<td><b>a4</b></td>
<td>oppskjørtet</td>
<td>oppskjørtet</td>
<td>oppskjørtet</td>
<td>oppskjørtede el. oppskjørtete</td>
</tr>
<tr>
<td><b>a5</b></td>
<td>makaber</td>
<td>makaber</td>
<td>makabert</td>
<td>makabre</td>
</tr>
<tr>
<td><b> </b></td>
<td>lunken</td>
<td>lunken</td>
<td>lunkent</td>
<td>lunkne</td>
</tr>
</table>
<h3><a name="verb">Verb</a></h3>
<table border="1">
<tr>
<td> </td>
<td class="tabelloverskrift">infinitiv </td>
<td class="tabelloverskrift"> presens </td>
<td class="tabelloverskrift"> preteritum </td>
<td class="tabelloverskrift"> perfektum partisipp</td>
</tr>
<tr>
<td><b>v1</b></td>
<td>kaste</td>
<td>kaster</td>
<td>kasta el. kastet</td>
<td>kasta el. kastet</td>
</tr>
<tr>
<td><b>v2</b></td>
<td>lyse</td>
<td>lyser</td>
<td>lyste</td>
<td>lyst</td>
</tr>
<tr>
<td><b>v3</b></td>
<td>leve</td>
<td>lever</td>
<td>levde</td>
<td>levd</td>
</tr>
<tr>
<td><b>v4</b></td>
<td>nå</td>
<td>når</td>
<td>nådde</td>
<td>nådd</td>
</tr>
<tr>
<td><b> </b></td>
<td>bie</td>
<td>bier</td>
<td>bidde</td>
<td>bidd</td>
</tr>
</table>
<p>Legg merke til at vi <i>ikkje</i> reknar <i>egennavn</i> som
substantiv.</p>
<h2><a name="regel_nn">Regelsamling for nynorsk
(språkrådet/nn)</a></h2>
<p>Kilde: <a
href="http://www.dokpro.uio.no/nob_forkl.html">Nynorskordboka</a>
</p>
</dd>
<dt>ROOT:</dt>
<dd>Grunnforma av ordet.
For «<code>ordbøker</code>» vil det til
dømes vere «<code>ordbok</code>». For utsagnsord
er det namnemåten.</dd>
<dt>HYPHENATION:</dt>
<dd>Orddeling. Set inn <!--tilder (~) eller--> likskapsteikn (=),
der ordet kan delast og utropsteikn (!) der ordet ikkje kan delast.
Merk at det ikkje er nødvendig å setje markeringar der
ein er i tvil. For «<code>ordbøker</code>» kan
det til dømes vere
«<code>ord=b!ø=ker</code>».</dd>
<dt>COMPOSITE-WORD:</dt>
<dd>Samansettinga av ordet, viss det er eit samansett ord. For
«<code>ordbøker</code>» kan det til dømes
vere «<code>ord=bøker</code>». Merk at vi brukar
<code>=</code> til å markere samansettingspunktet, på
den måten kan vi sjå
kor «<code>cha-cha-cha=partnar</code>» er samansett.
<!--Det er også mogeleg å bruke ~ som
samansetjingspunkt.-->
Sidan orddeling og ordsamansetjing er to ulike felt er det ingen
grunn til å gjera skilnad på deleteiknet.</dd>
<dt>SYNONYM:</dt>
<dd>Synonym. For «<code>bil</code>» kan det til
dømes stå «<code>automobil</code>»,
«<code>køyretøy</code>» eller
«<code>motorvogn</code>». Fleire val kan stå
på ei rekkje om du skiljer dei med komma. Orda går inn i
ei synonymordliste. Ordene skal kun ha stor forbokstav hvis de er
egennavn.</dd>
<dt>ANTONYM:</dt>
<dd>Antonym. For «<code>oppe</code>» kan det til
dømes stå «<code>nede</code>».</dd>
<dt>PRONUNCIATION:</dt>
<dd>Uttale.</dd>
<dt>CORRECTION:</dt>
<dd>Retting. Viss ordet er stava feil kan dette feltet brukast til
ei gjetting på kva som meinast.</dd>
<dt>AUTHORITY:</dt>
<dd>Ei autoritativ kjelde, der informasjonen i denne
post stammar frå. Typisk «<code>Nynorsk
ordliste</code>».</dd>
<dt>SOURCE:</dt>
<dd>Kjelde (spesielt til dømet).</dd>
<dt>EXAMPLE:</dt>
<dd>Døme på bruk av ordet. Til dømes
«<code>Vi har starta å
skrive nokre ordbøker.</code>».</dd>
<dt>CATEGORY:</dt>
<dd>Kategorisering/fagområde. Viss feltet er tomt vert ordet
rekna som eit vanleg ord. Ellers så kan det stå ei liste
med kategoriar. Det kan blandt anna
vere: «<code>fysikk</code>»,
«<code>medisin</code>»,
«<code>geologi</code>»,
«<code>biologi</code>»,
«<code>kjemi</code>» og
«<code>matematikk</code>». Ein spesiell kategori er
«<code>generell</code>» som betyr at ordet er eit vanleg
ord.</dd>
<dt>COMMENT:</dt>
<dd>Ein generell kommentar, som ikkje passar inn i nokon av dei
andre felta.</dd>
<dt>DESCRIPTION:</dt>
<dd>Ein skildring av tydinga av ordet.</dd>
<dt>TRANSLATION-XX-WORD:</dt>
<dd>Kommaseparert liste med omsetjingar av ordet til språket
«XX». XX er dei offisielle kodane frå ISO 639.
Kjende kodar er: da, de, en, fo (færøysk), fr, it, no,
sv</dd>
<dt>TRANSLATION-XX-COMMENT:</dt>
<dd>Forklaring om bruken av omsetjinga til språket XX.
<a href="http://i18n.skolelinux.no/localekoder.txt">
Meir om locale-koder, med lenkjer</a>.</dd>
<dt>EDITOR:</dt>
<dd>Namn og e-postadresse til forfattaren av informasjonen i denne
posten.</dd>
<dt>DATE:</dt>
<dd>Dato for utarbeiding av denne posten.</dd>
</dl>
<hr>
<p>Skulelinux sine frie norske ordlister vert utarbeidd i samarbeid
med <a href="http://www.sslug.dk/locale/">SSLUG
sitt lokaliseringsarbeide</a>.</p>
<p align="center">Denne sida vert vedlikehaldt av Håvard
Korsvoll
(<a
href="mailto:korsvoll@skulelinux.no">korsvoll@skulelinux&
#46;no</a>)</p>
</div>
<div class="hbar"></div>
<p><a href="http://validator.w3.org/check?uri=referer"><img
src="http://www.w3.org/Icons/valid-html401" alt="Valid HTML 4.01
Transitional" height="31" width="88"></a></p>
</body>
</html>
|